Denne studien analyserer betingelsene for en satsing på sjømateksport og relatert virksomhet i og rundt Gardermoen. Formålet med studien er å oppnå bedre forståelse for potensialet for å videreutvikle eksisterende næringsaktiviteter knyttet til sjømateksport, og å utforske hva økt sjømateksport har å si for utviklingen av området.

Arbeidet tar utgangspunktet i to forskningsspørsmål:

A  |  Hvordan er verdikjedene for sjømateksport organisert i dag, og hvordan kan disse optimaliseres ved å bruke Gardermoen Aerotropolis som globalt knutepunkt?

B  |  Hvilke krav stiller økt sjømateksport til bærekraft, infrastruktur, lokalt næringsliv, arbeidsmarkeet, by- steds og eiendomsutvikling.

For å svare ut disse spørsmålene har vi gjennomgått relevant teori om flyplassurbanisme og næringsutvikling i flyplassregioner, kartlagt dagens sjømatnæring i Norge og ved Gardermoen, og hentet kunnskap og innspill fra lokale næringsaktører. Studien er geografisk avgrenset til å gjelde næringsaktivitet i hele Gardermoregionen, men vektlegger særlig Oslo lufthavn og de omkringliggende næringsområdene.

Studien er forankret i litteratur om flyplassurbanisme – et voksende fagfelt som omhandler etablering av stedskvaliteter, infrastruktur og næring rundt flyplasser. I studien utforsker vi hvordan Gardemoen kan settes på kartet som en flyplassby ved utvikling av en næringsklynge for sjømateksport.

En klassisk næringsklynge innebærer som regel en geografisk samlokalisering av bedrifter, leverandører og underleverandører, som deler infrastruktur og samhandler i et tilpasset regionalt arbeidsmarked sammen med kunnskapsinstitusjoner. Næringsklynger kan imidlertid ta ulik form og organiseres på tvers av både næringer og geografi. Aktørene i klyngen kan være organisert vertikalt og sammen utgjøre en verdikjede, eller samhandle i en horisontal struktur. Denne studien identifiserer konturene til en klynge som med rett innsats kan vokse frem rundt varestrømmene for sjømateksport.

Studien har følgende oppbygging:

Kapittel 2 | avgrenses arbeidet, med forankring i regionalt planarbeid og definisjonene av flyplassby og flyplassregion.

Kapittel 3 | diskuterer vi vår metodiske tilnærming, før vi

Kapittel 4 | presenterer teori om flyplassurbanisme og næringsklynger.

Kapittel 5 | omfatter en kartlegging av dagens lokale næringsvirksomhet knyttet til sjømat, og en gjennomgang av hovedargumenter fra gjennomførte intervjuer, formulert som argumentasjonslinjer.

Kapittel 6 | bygger vi konklusjoner og formulerer anbefalinger for videre satsing på sjømateksport i flyplassbyen.