• Bjørn Klimek

Airport Urbanism

Oppdatert: 7. jan.

Et regionalt innovasjonssystem omkring OSL-Gardermoen




Av PhD Bjørn Klimek


I innovasjonsprosjektet Fremtidens flyplassby utforsker vi mulighetene for by- og stedsutvikling, ny næringslivsvariasjon og betingelser for en bærekraftig fremtid for luftfartsrelatert virksomhet omkring OSL-Gardermoen. I internasjonal faglitteratur beskriver begrep som Airport Urbanism, Airport City eller ordkonstruksjonen Aerotropolis sosioøkonomiske utviklingstrekk knyttet til flyplasser. Diskusjonen føres blant annet i disiplinene geografi, urbanisme, regional innovasjon og økonomi. Problemstillingene som reises i fagmiljøene dreier seg om hvordan flyplassregioner med sine unike komparative fortrinn i nasjonal kontekst kan utformes med hensyn til lokal vekst i næringslivet, bærekraftig utvikling og etablering av by- og stedskvaliteter. I denne artikkelen gir vi først en kort introduksjon til begrepsapparatet i fagtradisjonen og hvordan innovasjonsprosjektet Fremtidens flyplassby opererer med Airport Urbanism. Videre skisserer vi hvordan vi i prosjektet ser på OSL-Gardermoen som et regionalt innovasjonssystem med unike komparative fortrinn og et mangfoldig mulighetsrom for fremtidig utvikling.


Airport Urbanism

Utviklingen av flyplassregioner har fått større oppmerksomhet i internasjonale fagmiljøer, spesielt siden globaliseringsbølgen på 1990-tallet. Fenomenene Airport City eller Aerotropolis, som kombinerer ordene Aero og Metropolis, diskuteres internasjonalt gjerne i sammenheng med store byer, globale mega-cities, som er sentrene til den globaliserte økonomien. Bruk av betegnelsen urbanisme peker ikke nødvendigvis bare på utvikling av urbane kvaliteter tilknyttet flyplasser, men også på utvikling av økonomiske komparative fortrinn, dvs. et økosystem av lokal næringslivsvariasjon som kan dra nytte av nærheten til flyplassen. Med tanke på flyplassenes kjernefunksjon, som tradisjonelt er avvikling av flytrafikken, er det et grunnleggende spørsmål hvorfor flyplasser og nærliggende kommuner og regioner egentlig skal ha interesse i utviklingen av områdene rundt flyplassen. Et nøkkelbegrep i litteraturen i den sammenheng er ‘Non-Aeronautical-Revenue’ (NAR), dvs. inntekter generert av flyplassen som ikke direkte kan knyttes til avvikling av flytrafikken. Analyser viser at NAR for flyplasser kan ligge på 40% av total inntektsgenerering (Hirsh 2020). Med hensyn til det enorme økonomiske potensialet som ligger i utviklingen av aktiviteter som ikke direkte er knyttet til flytrafikken utformer flyplasser egne forretningsmodeller (airport business models). Disse drar nytte av nærmiljøet og regionen rundt flyplassen. Med utvikling av forretningsmodeller har flyplassene en mulighet til å utvide og diversifisere sine inntektsstrømmer, noe som spesielt ble viktig under Covid19-krisen de siste årene. Prosjektfelleskapet i Fremtidens flyplassby er interessert i å bygge på eksisterende teorier om Airport cities for å videreutvikle Oslo lufthavn og Gardermo-regionen som flyplassby og flyplassregion.


Som noen av de viktigste strategiene for diversifisering nevnes etablering av handel og opplevelser, etablering av industriell virksomhet, avansert lagerlogistikk og utvikling av hotell- og konferansevirksomhet. Eiendomsutvikling, dvs. en smart og fremtidsrettet by- og stedsutvikling, er av sentral betydning for utforming av en flyplassby. Denne korte gjennomgangen viser veien til det som omtales som Airport Urbanism. Forretningsmodellen til flyplasser utvides med aktiviteter som bygger videre på de unike komparative fortrinn som den lokale infrastrukturen tilbyr.


Når aktivitetene diversifiseres utover flyplassens kjernevirksomhet oppstår det det som omtales som et regionalt innovasjonssystem eller et økosystem der forskjellige offentlige og private aktører samhandler for realisering av en flyplassby eller flyplassregion. Utfordringen er å identifisere de næringsaktørene og virksomheter som er tilpasset de unike begivenheter rundt OSL-Gardermoen. Dette er kjernen i innovasjonsprosjektet Fremtidens flyplassby.


Flyplassregionen som et regionalt innovasjonssystem

I litteraturen omtales forskjellige tilnærminger til utvikling av flyplassbyer. I utgangspunktet kan verken flyplassbyer, steder, næringsklynger eller økosystemer kopieres. Det finns altså ingen «one size fits all»-tilnærming for utvikling av en fremtidig flyplassby omkring OSL-Gardermoen. Det er et kjent fenomen fra økonomisk geografi at steder og regioner eller infrastruktur og lokal næringslivsvariasjon vokser i form av en evolusjonær prosess over lengre tid (Boshma og Frenken 2018). Infrastrukturen som bygges i dag vi legge føringer langt fram i tid. På samme måte vil de komparative fortrinn rundt OSL-Gardermoen utvikles basert på nasjonale, regionale og lokale begivenheter og disse har sitt utspring langt tilbake i tid. En slik trinnvis videreutvikling av regionale økosystemer omtales i innovasjonslitteratur som stiavhengighet (path dependency) og går ut på å identifisere lokale komparative fortrinn i enhver by, region eller økosystem. Under ledelsen av Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider myndighetene med strategier for en smart spesialisering av næringslivet i norske regioner. Innen økonomisk geografi uttrykker begrepet ‘related variety’ forsøket på å skape en ny og smartere næringslivsvariasjon basert på eksisterende infrastruktur, det lokale næringslivet og nye utviklingstrekk i markedene. En flyplassby omkring OSL-Gardermoen, samt hele flyplassregionen, har i særlig høy grad unike komparative fortrinn i nasjonal kontekst og med dette enorme utviklingsmuligheter.


Airport City og Aerotropolis

En av de mest diskuterte tilnærminger er John Kasardas (2011) konsept for en Aerotropolis. En Aerotropolis deles typisk i tre soner eller dimensjoner med ulikt perspektiv på nærings- og stedsutvikling. Hver dimensjon har særegne kvaliteter: Airport, Airport City og Airport Region.



(Kilde: Kasarda/ Lindsey 2011)


Hoveddrivkraften i en Aerotropolis er etter Kasarda connectivity, dvs. de økonomiske og sosiale faktorer ved luftfarten som bindeledd til markeder og verden. Som skissert i figuren har en i de senere tiår sett at det rundt flyplasser etableres hotell- og konferansevirksomhet, logistikk- og transportfunksjoner, innovasjonsdistrikter eller produserende industri som alle høster fordeler av nærheten til flyplassen og/eller hverandre. Det er unike komparative fortrinn ved sammensetningen av forretningsaktiviteter, infrastruktur og by- og stedskvaliteter der Airport, Airport City og Airport Region har ulike funksjoner.


Lignende funksjoner er allerede etablert rundt Oslo lufthavn, men i liten skala og ikke fullstendig. På flyplassen er det i dag etablert handelsmuligheter, samt konferansesenter og næringspark. Med den unike infrastrukturen (flyplass, E6, E16, Gardermobanen, Hovedbanen, Hauerseter og store nærings­areal­reserver) er potensialet for næringsaktiviteter enestående i norsk sammenheng. Hypotesen for innovasjonsprosjektet Fremtidens flyplassby er at betydelige deler av utviklingspotensialet i flyplassregionen ikke er utnyttet i dag.


(Denne videoen viser en illustrasjon av en Aerotropolis, en metropolregion omkring flyplasser)


Kasardas konsept for en Aerotropolis har blitt kritisert for å være for skjematisk, ikke tilpasset lokale behov og gjennomgående være for optimistisk med tanke på de forskjellige sider ved en globalisert økonomi og levekår i globale mega-cities (Conventz og Thierstein 2015, Hirsh 2020). I Fremtidens flyplassby vil vi i felleskap med Ullensaker kommune, Nannestad kommune, Multiconsult og eiendomsutviklerne Oslo Airport City og Oslo Logistikkpark Gardermoen identifisere et realistisk og robust bilde for fremtidig utvikling av flyplassregionen.


Referanser:

Boshma og Frenken (2018): Evolutionary economic geography. The new Oxford Handbook of Economic Geography. Oxford university press

Conventz og Thierstein (2015): Airports, Cities and Regions. Routeledge

Hirsh (2020): The four key success factors for developing airport areas. Urban development issues, Vol. 68

Kasarda og Lindsey (2011): Aerotropolis: The way we'll live next.